Magsical - Held fast

Når vinden riv i tak og tømmer og natta legg si hand så tung når vegen fram blir mørk og framand og hjartet slår mot frost og grunn Når tvilen kjem som kaldaste regnet og alt du trudde byrjar gli når eigne steg kjennest for svake og dagen ikkje finn deg fri ⸻ Då løft blikket mot det som står — for sjølv den hardaste vinter må sleppe tak til vår ⸻ Held fast når stormen slår hald glørne varme gjennom mørke år Held fast når jorda skjelv for under kulden bur enno liv i deg sjølv Held fast — det kjem ein morgon der lyset bryt frå natt som no kjennest endelaus ⸻ Det finst ei styrke i mjuke røter som grip så djupt at ingen ser dei held deg oppe når du vaklar dei ber deg fram når du ikkje ber Og det finst hender som finn di hand midt i den kaldaste, svartaste kveld og i det grepet ligg eit løfte: du treng ikkje bere alt åleine sjølv ⸻ For stormar kjem og stormar går — men det som står i kjærleik står gjennom alt som riv ⸻ Held fast når vinden skrik når himlen mørknar og dagen svik Held fast i hand og tru for sjølv i mørkret finst vegar vidare for du Held fast — for under oske ligg glør som ventar på eit pust av vår ⸻ Når greinene bøyer seg trur du treet skal breste men under jord står røtene tettare enn nokon gong Held fast ⸻ Held fast når stormen slår for etter vinter vaknar jord til vår Held fast i det som gror i det som bind oss i det som lever gjennom sår Held fast — stormen går over …og morgonen kjem